Vern mot brann- og vannskade, samt skadedyr i arkivet

Generelt

• Muligheten for å berge arkivmateriale og begrense skadeomfanget er størst innenfor et tidsrom på 48 timer. Etter 48 timer vil materialet i større grad være utsatt for skade som jordslag, mugg, fargeforandring og svelling.
• Dersom det er urealistisk å få det skadede materialet til kyndig behandling innen 48 timer, bør det så snart som mulig fryses eller settes på kjølelager for å forhindre fremvekst av mugg, fargeforandring og svelling.
• I rom, etasjer og deler av bygninger hvor det har brent, bør det om mulig monteres undertrykksvifte. Slik begrenses skadene ved å hindre at spredning av sot og lukt til deler av bygget som er uskadet.
• Tørre gjenstander dekket med sot støvsuges forsiktig. Kjernen i bøker kan være ganske intakt etter at en brann har selvslukket. I en slik situasjon vil bruk av slokkevann forverre situasjonen ytterligere.
• Våte gjenstander av organisk materiale vil være tyngre og mer sårbare enn normalt, svært våte bøker legges flatt på absorberende underlag. Hvis det er nødvendig å skylle bøkene, må dette gjøres med bøkene lukket. Lett fuktige bøker kan settes på høykant, åpnes til ca 90 grader og lufttørkes.
• Lett fuktet papir kan lufttørke, absorberende materiale legges rundt og papiret legges under press.
• Sterkt vannskadet papir som ikke kommer under kyndig behandling innen 48 timer, må pakkes i plastposer og fryses i små porsjoner.
• Papir og bøker konverseres best ved hjelp av frysetørking. Resultatet er avhengig av hvor hurtig papirene og bøkene blir nedfrosset.

Ved mindre fuktskader

Ved mindre fuktskader holder det å lufttørke arkivmaterialet. Protokoller bør åpnes og settes på høykant, eller legges med trekkpapir mellom sidene. Dokument bør tas ut av arkivboksene og legges utover i mindre bunker. Fjern plast og binders dersom dette ikke alt er gjort. Man kan gjerne bruke kondensfjerner og kaldluftvifter, men man bør unngå varme. Dette øker nedbrytingshastigheten i papiret og kan gi grobunn for sopp.

Ved store vannskader

Ved større vannskader skal arkivmateriale legges i tette plastposer/sekker og fryses ned så fort som mulig for å stanse blekkutflyting, soppvekst, og annen nedbryting av papiret. Send arkivmaterialet i nedfrosset tilstand til et spesialfirma som kan frysetørke arkivsakene.

Soppskader

Soppskadet arkivmateriale bør håndteres forsiktig. Soppsporer er ikke heldig å puste inn. Ved ordning av soppskadet arkivmateriale bør man bruke bomullshansker og støvmaske. Soppen børstes, eventuelt støvsuges bort. Hvis dokumentene fremdeles er fuktig, tørkes disse og soppen fjernes.

Skjeggkre

Når arkivmateriale først er angrepet av skjeggkre er det vanskelig å bli kvitt dem. Forebygging er derfor det beste middelet mot skjeggkre. Limfeller kan benyttes til å avdekke om materiale er skjeggkrebefengt. Materiale må heller ikke lagres direkte på gulv, men må settes i reoler på bord (opp fra bakken). Skjeggkre klarer ikke å klatre i metall.

Om arkivmateriale først er angrepet, må det settes inn andre tiltak. For å være sikker på at trusselen blir eliminert må materialet fryses ned i minus 20 grader på et fryselager i 7-11 dager. Det finnes firma som tilbyr denne tjenesten relativt rimelig.